DEAD MAN Euphoria

Da er den svenske folkrocktruppen ute med sitt andre album. Det musikalske snittet skal visst være mørkere og tyngre enn sist, uten at jeg kan avkrefte eller bekrefte akkurat det, men det er nå fortsatt ganske rolig og behagelig akustisk musikk det er snakk om. I løpet av femti minutter fordelt på elleve låter bringes man fire tiår tilbake, til slutten av de gylne sekstiårene. Som sagt så er det folkrocken som står hjertet deres nærmest, men en del poppete melodier og hint av psykedelia er også på plass, som seg hør og bør. Musikken utstråler en hjertegod varme og man slapper rett og slett av i Dead Mans selskap. Noe av det de gjør kan sammenlignes med Pink Floyds og Led Zeppelins akustiske spor og rent stemningsmessig får jeg litt vibber i retning av debuten til Camel, uten sammenligning for øvrig bare så det var ettertrykkelig nevnt! Det er nesten som om de har satt lyd til svale festivalkvelder hvor man er samlet rundt bålet, med en eller annen vilkårlig artist spillende på scenen et stykke unna. For å illustrere hvor ”vintage” og retro det låter så er jeg sikker på at ingen hadde stusset i sin tid på om Dead Man var neste band ut på Woodstock eller Isle of Wight, for å si det sånn. Dette lar seg trygt anbefale til de med interesse i denne retning.

Diskografi:
Euphoria 2008
S/T 2006