DEMIURG Slakthus Gamleby

Plate nummer tre fra svenskene med Rogga i spissen er ikke på langt nær så eksperimentell som presseskrivet skal ha det til, men inneholder likevel et par avstikkere som man normalt sett ikke finner i old school Death Metal: kvinnevokal, sporadiske synthsoloer og en kvast Doom Metal med ren vokal. Med på laget har han fått med seg Dan Swanö og er det en ting han kan så er det å skru gromlyd på denne type dømetall. Presseskrivet nevner Bolt Thrower og Grave som referansepunkter og det er det ingen grunn til å si seg uenig i. Albumet har i grunn vokst etter gjentakende spillinger og den opprinnelige negative holdningen jeg hadde to første rundene med plata har faktisk forsvunnet. Det er klart, har du hørt noen hundre Death Metal-plater forut skal det nok noe til for å bli overmåte begeistret for «Slakthus Gamleby», men personlig blir jeg som regel omvendt så lenge det er snakk om heftig sound, dyp og surklete growling, groovy riff-o-rama og generelt god låtsnekring. Vokalen til Rogga er kanskje det momentet ved plata som fortjener spesielt å bli trukket frem for satan i helvete for en dødsrøst på fyren! Her er det bare for vordende growlere å legge seg i hardtrening. Kvinnevokal og synth kunne de fint ha droppet da de heller trekker fra enn legger til. Doom Metallen i spor tre derimot er fet som faen!

Diskografi:
Slakthus Gamleby 2010
The Hate Chamber 2008
Breah of the Demiurg 2007