ELEFANTPATRULJEN March of the Bad Behaving Ostrich

Konsept og coverkunst er besnærende nok, men utførelsen er det langt verre med. En ting er det hvis man klarer å skru sammen et troverdig konsept, som både er gjennomført og stilsikkert, men når imaget kun blir en ren gimmick for å veie opp for skral musikk da bør prioriteringene forandres. Elefantpatruljen spiller, i følge eget utsagn, «ekstrem elefantmetall, krydret med ville jungelhyl og en del strutseindustri». Dette lever de på ingen som helst måte opp til. Joda, dyrelyder er det plenty av, men noe særlig følelse av jungel kan man knappest prate om. Nevnte jeg at samplingene i tillegg er rimelig elendige? Og hvor passer egentlig «Streken» inn i dette konseptet? Musikken er i hovedsak lo-fi black metal, med en sykt tynn og skral vrenglyd på gitarene og en herlig kassettspillerlyd på resten av instrumentene. De skal ha kudos for å ville gjøre noe annerledes og hvis de klarer å opprette en sammenheng mellom visjon og musikk kan dette blir interessant ei gang i fremtiden. «Blue, bad and Pretty Hungry» og «Disagreement of the Mighty Stroke» er ikke så aller verst (de kunne droppet Muppet Show-monologen i førstnevnte), men resten er knapt verdig en status som «kuriositet» engang. Dette er det kun bandet og de aller nærmeste som har noen glede av.

Diskografi:
March of the Bad Behaving Ostrich (demo) 2008