ENGERICA There are no happy endings

Engerica er tre unge, britiske herremenn som har valgt navnet sitt delvis ut ifra et par joggesko. Om karene lukter som et par joggesko er uvisst, men de låter i hvert fall som en blanding av punk og metal, med en liten dæsj av grunge og goth. Nå begynner riktignok hele albumet med en heidundrendes hardcorelåt i ”Reasons to be fearful pt.1”. På sett og vis er dette litt misvisende ettersom resten av platen stort sett forholder seg atskillig mer avbalansert i uttrykket. I grunnen vil jeg påstå at platen helhetlig låter som en blanding av Queens of the stone age og Placebo støpt i en punk-form. Noen steder finner man likevel det legitimt å sammenligne bandet med så vel System of a down(Grunnet låtstruktur og refrenger.) som Nine Inch Nails og tidlig Marilyn Manson, der sistnevnte blant annet kan høres på ”Roadkill”. Videre må jeg tilføye at vokalist David Gardner, bisart nok, tidvis kan høres ut som en avlegger av Manic Street Preachers’ vokalist, James Dean Bradfield. Nå har jeg allerede sammenlignet bandet med en del store navn, og mest sannsynelig vil det bli nevnt flere andre band også i forbindelse med Engerica, da bandet tross alt er debutanter, noe som gjør sitt til at noen knagger kan være nødvendig for å klare å beskrive hvordan bandet høres ut. Likevel er det verdt å nevne det at denne trioen mest sannsynelig ikke vil forbli ukjent, noe musikken til gangs taler for. Det er virkelig kvalitet på det disse karene bedriver, og det skulle vel kunne bevises ved at de allerede som debutanter er på Sanctuary records, og før slippet av skiven har fått gitt ut tre singler. Dette er en anbefaling til dem av dere som liker lett fordøyelig, og umiddelbart fengende musikk.

Diskografi:
'There are no happy endings' 2006

Anmeldt av: Pål T. Lystrup