Jeg mener å huske at kollega Rune var ganske så raus med superlativene i sin omtale av forrige fullengder fra britiske Esoteric. Nå er de i farta igjen med studioalbum nummer seks i rekken, skjønt "i farta" er vel kanskje feil ord å bruke i denne sammenhengen for her snakker vi doom metal, eller funeral doom for å være helt presis og da mener jeg musikk av det slaget...

Det er fire år siden deres forrige album og det er rundt fem-seks år siden jeg for første gang sjekket ut om dette kunne være noe for meg. Konklusjonen den gang ble at musikken var for begivenhetsløs og sneglet seg altfor tregt avgårde til at den kunne kalles interessant. Å se og kjenne til sine meninger i retroperspektiv, når man har endret dem, er alltid en lærerik affære. Nå...