EVEREVE Tried & Failed

At bandet ved siste korsvei virkelig prøvde er jeg usikker på, men at de, sett bort fra et fåtall låter, feilet er jeg temmelig sikker på. Bandet hadde siden den spede begynnelse på Nuclear blast, med de gotisk-inspirerte metalplatene "Seasons" og "Stormbirds", modernisert seg, både hva image og musikalsk utrykk angår, men på "Regret" såvel som på "E-mania" fungerte den mer elektroniske vrien. Bandet brukte fundamentet på de to første platene - gode melodilinjer og dramatiske stemninger - sammen med kløktige arrangementer og elektroniske krydderier til å skape noe som fungerte, og som i aller høyeste grad burde kunne føre til et aldri så lite kommersielt gjennombrudd. Da var det bare synd at hele formkurven ble brutt ved utgivelsen av ".enetics"; en billig goth plate som ikke klarte å skjule mainstream-influensene godt nok til at bandet var troverdige. Mye av fokuset virket rett og slett fraværende. Da er det godt at Evereve har klart å finne tilbake til det de gjorde på "E-mania" og foregående album. Faktisk er dette albumet veldig mye som en blanding mellom bandet på nettopp "E-mania" og "Stormbirds". Ikke fordi "Stormbirds" nødvendigvis låter som bandet selv i dag, men fordi mange av de malende og desperate stemningene kommer tilbake på dette albumet i form av gitarlinjer ikke ulike dem vi fikk servert på "Stormbirds"(Ja, jeg vet at disse gitarene er et av bandets varemerker, men her er det nærmest en gjenskapelse av temaene på "Stormbirds"-P.L.). Bandet har ganske enkelt funnet tilbake formen, og de har dessuten laget et album med høy grad av kvalitet på alle låtene. Om tekstene ikke er like poetiske som de engang var får man heller se gjennom fingrene med, for dette gjenhøret var "gøy" for dem av oss med et hjerte som pumper melankoli ut i årene.

Diskografi:
'Tried & failed' 2005
'Enetics' 2002
'E-mania' 2001
'Regret' 1999
'Stormbirds' 1998

Anmeldt av: Pål T. Lystrup