GWEN STACY The Life I Know

Hvis man, hypotetisk sett, ser (hører) objektivt på musikken til denne Indianapolis-kvartetten er det ikke egentlig noe galt med den. De har landet på en plattform mellom hardcore og metalcore (hvis noe sånt er mulig da) og kjører på med halvkule rytmer og øsende melodiske riff. Vokalen er tøff og faller i smak hos meg. Den er anstrengt, forvrengt og ropete, men i motsetning til utallige andre i samme kategori blir den aldri slitsom. Sukkertøyvokalen, på den annen side, ville i større doser påkalt kvalme, muligens til og med brekninger. Likevel melder ”tvinne-tommeltott-syndromet” seg relativt tidlig og vedvarer ut resten av platas spilletid. Et par gjennomhøringer på rappen hjelper heller ikke på det generelle inntrykket og de faller inn under det jeg så fint beskriver som ”kjedelig og lite givende, men ikke egentlig dårlig”. Man blir sittende og engasjere seg i alt annet enn musikken og slik bør det ikke være. Pluss i boka for noen artige titler (”I’ll Spatter you like Jackson Pollock”, ”What will happen if I hit enter?” og ”Gone fishing, see you in a year”).

Diskografi:
The Life I Know 2008