Min lettere forvirrede kollega Leif strødde om seg med rosende ord om forrige fullengder fra dette italienske bandet og etter å ha hørt dette verket skjønner jeg godt både de rosende ordene og forvirrelsen. Nå er ikke dette noe...

Italienske Kenos er ikke lette å forstå seg på. For å begynne med slutten, albumet avsluttes med en drøye 5 minutter lang akustisk gitar sak, som like godt kunne vært med på et rolig blues album. Et par sanger...