KRAKOW Monolith

Vi har ikke vært bortskjemt med band som lefler med Stoner og Sludge her på berget, men denne bergenskvartetten viser til gangs at nordmenn fikser denne sjangeren også. De har holdt på siden 2005 og det med relativt stabil bandbesetning. De er visstnok beryktet for å trøkke til noe så grønnjævlig live og med utgangspunkt i hva de serverer her på sin første fullengder vil jeg tro at det ryktet på ingen som helst måte er underdrevet. Riff og groove er to stikkord som slår meg til å begynne med. Stemningen har også et eller annet som oser syttitallet. Det er sikkert den småskitne og organiske lyden som er grunnen til det, samt fravær av «metronomfeel» (når band blir så opphengt i klikket at de glemmer å gjøre innspillingen levende). Rytmeseksjonen er aldri redd for å ligge litt bakpå og slepe seg avgårde, men de er heller ikke vonde å be når gitaren skifter gir og freser avgårde (hør bare de doble basstrommene og taktene i «Oblivious»). Vokalen er melodisentrert og som oftest av den rene varianten. Innimellom legger den seg på en monoton linje, men da for å fronte de mer speisa partiene og kombinasjonen må sies å være ypperlig. De har også inkludert mer typisk «slugde-brøl» og igjen: det funker som hakka møkk! På den negative siden finner vi fint lite og ingenting å trekke for. Det eneste må være at jeg ikke ligger på gulvet og fråder og raver som en fullstendig galning av lykke (ok da, litt fetere coverart og tjukkere booklet hadde gjort seg). Ellers er dette albumet forbløffende gjennomført og etter å ha levd med det i fire måneder med jevnlig spilling er jeg fortsatt ikke lei.

Diskografi:
Monlith 2009
Coronated King (EP) 2008
Dusty Roads (EP) 2007
Demo 2006