LEIF EDLING Songs of Torment - Songs of Joy

Det knytter seg selvfølgelig en del spenning i kroppen når hovedpersonen bak Candlemass, Krux og Abstrakt Algebra slipper sitt første reelle soloalbum og det har blitt en ordentlig egotripp. Det er nemlig ikke mange tingene som Leif Edling har overlatt til andre, om noen. Først og fremst burde han definitivt ha sluppet til en person som faktisk kunne synge, fordi den raspete snakkevokalen hans yter ikke resten av musikken rettferdighet. Det er mulig at han har valgt dette selv for å få litt distanse til hovedbandet, for det er ikke til å stikke under en stol at han har en gjenkjennelig låtsignatur og inntrykket av «Songs of Torment - Songs of Joy» går nettopp i den retning at en Rob Lowe eller Messiah hadde gjort seg oppi det hele. Musikken er ganske enkel, både i riffstruktur og låtoppsett, hør for eksempel på «It Is not There». Når det likevel fungerer, skyldes det i stor grad at kvaliteten på råmaterialet holder et høyt nivå og at keyboardet er med på å løfte inntrykket opp mot det mektige og storslagne. Dessverre kan man ikke si dette om alle låtene. Albumet går greit å komme inn i på første lyttingen, men det skjer fint lite med materialet etter flittig avspilling. Musikken er visstnok komponert i løpet av det siste året og da mistenker jeg ham for å ha holdt tilbake på de virkelig gromriffene som har blitt til i denne perioden, som sannsynligvis kommer Candlemass til gode ved en senere anledning. «Songs of Torment...» er helt grei tidtrøye, men bærer preg av å være satt sammen av låter som Leif Edling ikke fant gode nok til Candlemass.

Diskografi:
Songs of Torment - Songs of Joy 2008