Machine Head er en god gammel kjenning, og jeg husker godt da vi på nittitallet ble kjent gjennom Burn my eyes, The More Things Change...og The burning red. Særdeles førstnevnte var en godbit som gikk sin seiersgang i platespilleren både på hybelen og i bilen. Dessverre gikk vi etter hvert hver vår vei og siden har jeg bare sporadisk lyttet til MH. Desto hyggeligere var det derfor å få...

Ah, endelig kom jeg over en utgivelse fra i år med klassiker-status. Machine Head gir oss med The Blackening en time med kvalitet tvers gjennom. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få lovprist denne platen nok. Først og fremst er det vanvittig mye variasjon, dermed får platen utrolig lang levetid. Bandet blander tunge aggressive riff med stemningsfulle melodiøse mid-tempo-partier. Alle låtene er mellom fem og ti minutter lange, noe...