MANILLA ROAD Playground Of The Damned

Manilla Road er et band som har legendestatus i metallens undergrunn og med stort og smått medregnet så er dette bandets 16. studioalbum. Personlig har jeg aldri hatt noe forhold til Manilla Roads musikk så jeg beveger meg egentlig inn i ukjent territorium når ’Playgorund Of The Damned’ legges under lupen. Det umiddelbare inntrykket jeg sitter igjen med etter noen gjennomhøringer er at vokalen er av det særdeles tungfordøyelige slaget, mulig det er en tilvenningssak men jeg synes det låter uinspirert, platt og kjedelig. På den instrumentale siden stemmer tingene dog mye bedre og jeg liker den litt utradisjonelle måten bandet arrangerer sin ellers ganske tradisjonelle heavy metal på. Nå holder dessverre ikke låtene god nok standard til at jeg lar meg rive fullstendig med, selv om man ser bort fra vokalen. Produksjonen er rimelig old school, hvilket også helt sikkert er tilsiktet, men jeg kunne likevel tenkt meg en noe mer oppdatert produksjon. Konklusjonen blir dermed at dette definitivt ikke er min kopp med te og jeg håper inderlig at bandet har levert bedre utgivelser tidligere med tanke på sin kultstatus.

Diskografi:
‘Playground Of The Damned’ 2011
‘Voyager’ 2008
‘Gates Of Fire’ 2005
‘Spiral Castle’ 2002
‘Mark Of The Beast’ 2002
‘Atlantis Rising’ 2001
‘The Circus Maximus’ 1992
‘The Courts Of Chaos’ 1990
‘Out Of The Abyss’ 1988
‘Mystification’ 1987
‘The Deluge’ 1986
‘Open The Gates’ 1985
‘Crystal Logic’ 1983
‘Metal’ 1982
‘Invasion’ 1980