MAYLENE AND THE SONS OF DISASTER II

Dette bandet har hentet både bandnavn og konsept fra 1920-tallets gangster, Maylene Barker og hennes fire sønner, som dengang spredde frykt rundtom i Sørstatene. Musikkmessig prater vi om røff, riffbasert sørstatsrock, med en tjukk og feit gitarlyd med plenty av vreng. Det er skittent, støvete og groovy. Dallas Taylor leverer den grimmeste vokalen på denne siden av Texas. (Faktisk får denne plata meg til å tenke på Alabama Thunderpussys siste fullengder.) Bandet runder av med en akustisk ballade (og en instrumental sak helt til slutt) og jeg skulle bare ønske at de hadde gjort sitt inntog tidligere på skiva, slik at det hadde blitt større separasjon mellom sangene. På balladen avslører Dallas Taylor hvilken eminent sanger han er og en kan saktens undre seg over hvorfor vokalen hans er så endimensjonal på resten av plata, fordi jeg tror litt mer melodi i vokalen hadde gjort underverker for musikken.

Diskografi:
II 2007
S/T 2005