MELY Portrait of a Porcelain Doll

Østerrikske Mely kan feire ti år som band og er aktuelle med sin fjerde cd i disse dager. De fortsetter sin utforskning av melankolien, men gotiske under- og overtoner. Det hele er presentert i et metallisk drapert rocksound, med stort fokus på vokal formidlingsevne og det enorme gitarsoundet. Det er ikke alt som fungerer like godt, men de har en del kreative vrier som gjør at de iallfall styrer utenom en god del fallgruber og klisjéer, og bare det er jo en liten bragd i seg selv. Aller best er de nok i «Grown for Doom», hvor tempo, tristesse og melodi er fusjonert på en ypperlig måte. Et eksempel på bandets uforutsigbarhet finner du i «Hell Low», hvor de til å begynne med gir seg i kast med Anathemske dogmer, før et mer electrogoth-aktig refreng setter inn, som igjen glir over i et relativt tungt og metallisk parti. Det er lite å utsette på idérikdommen og bandet virker ikke begrenset av hva som er forventet av dem, men setter helt klart kunsterisk integritet i førersetet. Dette gjenspeiles også i noen mildt sagt utradisjonelle låttitler, som f.eks. «Don't wake the sleeping dog» og «It's cold without shoes». Et besnærende og bra album som kan være verdt å sjekkes ut av Lake of Tears-fans.

Diskografi:
Portrait of a Porcelain Doll 2009
...Leave and Enter Empty Rooms... 2007
...Reel Through My Wave 2003
There Are Ways 1999