MINAS TIRITH Dissetatio Prophetae

Elleve år etter at debuten, ’Mythology’, ble sluppet holder norske Minas Tirith fremdeles koken og er nå ute med sitt fjerde studioalbum. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har noe forhold til bandets tidligere bragder så hvordan ’Dissetatio Prophetae’ låter i forhold til sine forgjengere vites således ikke. Minas Tirith blander inn elementer fra et utall stilarter i sitt lydbilde og blir således svært vanskelig å båssette. At bandet er tungt inspirert av doom er hevet over enhver tvil, men elementer fra tradisjonell metal, ekstrem metal og til tider også progressiv metal kan høres hele veien. Jeg har brukt en del tid på å komme inn i denne skiva, og vet ikke helt om jeg har klart det ennå. Synes musikken fungerer best når bandet trår til skikkelig, og ikke minst når vokalisten trår til. Jeg klarer nemlig ikke helt å fikse den mørke, doomaktige renvokalen helt. I presseskrivet beskrives musikken som ’dark metal’ og det er i og for seg en grei beskrivelse. Låtmaterialet er jevnt over bra og ganske komplekst arrangert med god produksjon. Alt i alt er ’Dissetatio prophetae’ en meget bra skive, og hadde det ikke vært for den til tider slitsomme vokalen hadde jeg nok spandert et poeng til på karakteren.

Diskografi:
'Dissetation Propethae' 2004
'Demons Are Forever' 1998
'Art Of Becoming' 1996
'Mythology' 1993