OATHEAN Fading Away Into The Grave Of Nothingness

Oathean er for meg et totalt ubeskrevet blad, inntil nå. Bandet kommer av alle steder på kloden fra Sør Korea, definitivt ikke et land jeg forbinder med ekstrem metal. Bandet fremfører en slags blanding av black- og death metal med en del folk elementer innbakt. Musikken er brutal, men på samme tid ekstremt melodiøs. Produksjonen langt fra perfekt men likevel godkjent. Jo da, jeg lar meg absolutt rive med av disse asiatenes musikk. Hvis jeg skal pirke på noe må det være at trommene ligger for langt bak i lydbildet og låter en smule spinkle, men et sterkt låt materiale kompenserer langt på vei for akkurat det. ’Fading away into the grave of nothingness’ er så vidt jeg vet Oatheans fjerde studioalbum og en riktig så positiv overraskelse er den også. Hvis skiva hadde vært velsignet med den kliniske produksjonen låt materialet fortjener hadde jeg garantert spandert minst ett poeng til på karakteren. Du gjør uansett ikke noe dumt ved å sjekke ut denne utgivelsen om du er fan av genren.

Diskografi:
‘Fading away into the grave of nothingness’ 2005
'The last desperate 10 years as ever' 2003
'Ten Days In Lachrymation' 2001
'The eyes of tremendous sorrow' 1998