PG.LOST In Never Out

Strømmen av instrumentale post-rockband ser ikke ut til å avta og sjangeren huser allerede et hav av band. Det forhindrer likevel ikke svenskene med det noe underfundige og gåtefulle navnet å levere skive nummer to. De er et nytt bekjentskap for undertegnede, men som med en lang rekke av andre aktører ligger musikken dere godt i øregangene allerede fra første lytt og utbyttet av musikken vokser dess mer tid du legger i den. I en blindtest hadde jeg neppe klart å nagle mer enn en par band innen sjangeren, men det har altså lite å si for den iboende musikalske kvaliteten. De går egentlig ganske dristig til verks med åpningssporet sitt, «Prahanien» hvor de bygger opp låta rundt en enslig og repeterende tone i godt over fire minutter. Til å begynne med var det nok til å drive en stakkars anmelder fra forstanden, men det ser ut til at helheten endelig har overmannet irritasjonen. Låta skifter fokus midtveis og inntil nylig har jeg da også hurtigspolt frem til der låta formelig eksploderer i vrenggitarer og trommer. Strukturer og oppbyggingsmønster skiller seg ikke så kraftig fra det som nærmest har blitt post-rockklisjeer, men igjen; de fikser dette med bravur. Ellers ligger melodiene deres innenfor det vemodige og mørke aspektet, og koblet med massive gitarvegger blir det en meget god kombinasjon.

Diskografi:
In Never Out 2009
It's Not Me, it's You! 2007
Yes I Am (EP) 2007