PLATE SIX Battle Hymns For a New Republic

Det er et eller annet ettertenksomt og melankolsk ved sangene til Plate Six som virkelig appellerer til meg. Det kan være den desperate vokalen eller de drivende trommene eller dybden ved gitarriffene/arrangementene med deres rike teksturaktige kvaliteter eller så kan det være de enkle, men akk så effektive basslinjene eller kanskje er det alle de tingene sammen? De har et lett gjenkjennelig sound basert på en skitten og støyete produksjon, med en mild og delvis forvrengt gitartone (� la lyden i en Orangeforsterker), hardcore-aktig vokal og ”garasjetrommer” (i mangel av et bedre ord). Sangene går oftest i midtempo, men den hektiske og vidunderlige trommingen gjør opp for manglende dynamikk angående tempoer. Det er ikke ei superb plate, men låtene er vellaget med flust av interessante ting som pågår hele tiden og det er definitivt ei skive som vokser på deg.

Diskografi:
Battle Hymns for a New Republic 2007
Operation: Chair Sit 2002