RADAR A Black Shade of Neon

Finske Radar startet i 2005 som en trio, men ble med tiden både fire og fem medlemmer i bandet. Åpningen på denne EP-en var helt fantastisk til å begynne med og førsteinntrykket var at dette måtte være den perfekte miks mellom atmosfærisk Sludge og Shoegaze. De andre sporene var hakket mer anonyme i starten, men kom seg betraktelig etterhvert. Etter uttallige runder i spilleren har det vist seg at jeg kanskje var i overkant blendet av sjangermiksen, og da særlig på spor en. Låta i seg selv er fortsatt bra og de tredve første sekundene har en viss magi ved seg. Problemet er den «eteriske» og spake renvokalen. Greit at det skal være forsiktig og vakkert, men den blir så veik at det er irriterende. I spor to legger de seg på ei instrumental linje, ikke ulikt formspråket til hverken Red Sparowes eller Oceansize. I spor tre er de tilbake med den deilige sjangermiksen fra åpningslåta og her funker renvokalen et par hakk bedre. Det blir kanskje feil å si at den har mer trøkk og baller, men det er ikke like florlett som i «In Inequietude». Sistelåta funker ikke i det hele tatt og igjen; hvorfor er det ikke mer attityd på renvokalen? Jeg har ikke gått over låta med lupe, men den høres ut som en bearbeiding av førstelåta. Slikt kan man gjerne gjøre på en fullengder, men ikke på en EP som varer i 25 minutter (uten at de har rippet eller kopiert seg selv altså). Det følger med 3D-briller og 3D-art, men det er mer en billig gimmick enn noe som gir dybde til produktet. Hvis de hadde skippet renvokalen (eller forbedret den) hadde denne EP-en glatt hanket inn to poeng til, banna bein!

Diskografi:
A Black Shade of Neon (EP) 2010
Remoras 2007