REGURGITATE Sickening Bliss

En må bare berømme grincoreartister for deres groteske sans for humor. Ved første øyekast på coveret vekkes assossiasjoner til femtitallets ”happy days”. I dét blikket fester seg på omslaget ser man straks at det man trodde var en nyfødt baby, faktisk er invollene til den avbildede personen. Noen vil sikkert finne dette både provoserende, unødvendig og vulgært. Jeg trekker på smilebåndet. Med titler som ”Excremental ingestment”, ”Deterioation of grated genitals” og ”Undying lust for cadaverous molestation” kan en nesten forutsi skiva før den blir lagt i cd-spilleren. Regurgitate holder seg innenfor den patologiske delen av grindcore, tekstmessig sett. Med låter som varer gjennomsnittlig halvannet minutt sier det seg selv at det går unna i svingene. Dette er rått, intenst og ikke minst brutalt. Regurgitate har en karakteristisk growle-vokal, noe som gir dem et eget særpreg. Den gjør at det faktisk er mulig å kjenne igjen bandet. Regurgitate skiller seg ut på et par andre ting også i forhold til deres sjangerbrødre. Det ene er tekstene, som allerede er nevnt. Band som spiller grindcore pleier som oftest å ha politiske tekster, jmf. Napalm Death f.eks. Regurgitate med sitt lyriske innhold har mer til felles med goremetal ala Exhumed og Hemdale.
Det andre aspektet er den skrikete hardcorevokalen. Hos Regurgitate ligger denne vokalen mye nærmere den tradisjonelle raspestemmen til blackmetal-artister. Dermed finner jeg personlig musikken mindre slitsom en grincoren til f.eks Nasum, som har den tradisjonelle varianten.
Når dette er sagt skal det legges til at det er ikke nybrottsarbeid dette bandet bedriver. For å sitere det som står på hjemmesiden deres: ”Sangene på dette albumet er, som alltid, grindcore – vi prøver ikke å finne opp hjulet på nytt liksom – men med noen treige partier her og der for å gjøre det mer interessant”.

Diskografi:
1999 Effortless Regurgitation...The Torture Sessions
2000 Carnivorous Erection
2002 Hatefilled Vengeance
2003 Deviant
2006 Sickening Bliss