RIGOR SARDONICOUS Vallis Ex Umbra de Mortuus

Historien til dette Funeral Doom-bandet strekker seg faktisk helt tilbake til 1981, da bassist og grunnlegger Glenn Hampton så filmen ”Mr. Sardonicus” og bestemte seg for å låne det navnet til et bandprosjekt (riktignok tilsatt en ”o”, men dog) han hadde i tankene. Først i 1987 traff han en likesinnet og de samarbeidet et par år. Deretter traff han på Joe Fogarazzo og dagens besetning var komplett. Årets tilvekst til diskografien deres (dette er deres femte fullengder så langt) starter ikke særlig lovende. Intensjonen er god; fløyte, tamburin og mektig renvokal er lure ingredienser for en intro, men når vokalisten ikke treffer de mørke tonene blir det småpinlig. Ekstra ille blir det når det går opp for en at de har hyret inn denne karen kun for denne introen. Heldigvis er resten av skiva fylt med gromsevokal av den kjellerdype varianten, tenk Mortician og deres like. Plata i helhet skjemmes av dårlig lyd, i sær på gitar og trommer. Gitarene låter som barytonvepser og trommemaskinen deres er så hinsides utdatert på lydsiden. Det er rett og slett grusomt å høre på det som liksom skal være skarptromme og cymbaler. Musikken er grei nok, men den blir noe statisk og uforanderlig. Den mangler flyten som skal til for å kjenne det bunnløse dragsuget denne type musikk skal forplante i kropp og sjel. Potensialet er der, det de mangler er forløsningen.

Diskografi:
Vallis Ex Umbra de Mortuus 2008
Risus Ex Mortuus 2006
Apocalypsis Damnare (re-recording) 2005
Principia Sardonica 2004
Apocalypsis Damnare 1999