SEPIA DREAMER The Sublime

Å spille totalt instrumental musikk kan vise seg å være en vanskelig oppgave, fordi du ikke kan hvile på at lyrikken skal få historien din frem eller sette lytteren i en bestemt stemning. Og hvis intensjonen din er å være noe mer enn bare et atmosfærisk ambient-band som kun stoler på FX, kontentum, klangatmosfærer og en omfattende produksjon da har du virkelig en utfordring foran deg. De senere år har vist seg å være meget suksessrike for band som Explosions in the Sky, GY!BE, Pelican og Red Sparowes så det er helt naturlig at flere band vil utforske denne siden av musikkriket. Jeg blir umiddelbart skeptisk når A-kor-synthen setter i gang med en F-Eb progresjon. Dette intervallet er også kjent som en liten ters og utnyttes vanligvis i stor grad av musikere som vil lage ”trist” eller ”melankolsk” musikk. Da er det kanskje unødvendig å si at jeg forventet lærebokeksempler på klisjeaktig ambientmusikk basert på denne introen, men heldigvis tok jeg feil. Sjøl om låtstrukturene er noget komplekse, så er musikken i seg selv ganske intensjonal, siden riff, rytmemønster og melodier er bygget opp av simple fraser, enkle rytmer og lett gjenkjennelige tonemotiv. Musikken holder seg stort sett innenfor karakteristikken ”komfortabelt og behagelig” gjennom hele album, enten det er gitaren, synthen eller bassen som bærer hovedmelodien. De er flinke på hva de holder på med, men arrangementene kunne vært fyldigere/rikere (slik som det er på sistesporet), enkelte partier blir for repetitiv og andre igjen blir for stillestående. Trenger du ei instrumental skive som ikke er for krevende og som innehar drømmelignende kvaliteter, uten å bikke over i total kjedsomhet, da er det meget mulig at ”The Sublime” er akkurat den medisinen du trenger.

Diskografi:
The Sublime 2007
Portraits of Forgotten Memories 2004