SIMON SAYS Tardigrade

Etter at THE TANGENT tidligere i år slapp sin ’Not As Good As the Book’, mente jeg enkelt og greit at det ville være umulig å lage en ny progskive i 2008 som kunne overgå den. Jeg tok feil, og ’Tardigrade’ klarer å overgå selv en tier på karakterskalaen. Dèt er godt gjort. Jeg skulle gjerne gitt skiva ti stjerner, men jeg får heller utrykke min begeistring her. SIMON SAYS henter mange helt åpenlyse inspirasjoner fra 70-tallsband som GENESIS, men gjør allikevel alt på sin helt egne måte. Det blandes mellotron og moderne synth på en flott måte, og ’Tardigrade’ framstår som en hybrid av gammeldags og moderne prog, hvor de kun drar fram de beste sidene. Med andre ord, så er det absolutt ingen svake sider ved skiva i det hele tatt, og jeg er mildt sagt overveldet. Jeg drar fram en klisjé og sier at ord ikke kan rettferdiggjøre denne skiva, fordi det er sant. Det er både episke og relativt korte låter, og selv om hele skiva er uhyre sterk, trekker jeg fram åpningssporet ’Suddenly the Rain’, den akustiske og nydelige ’Circle’s End’ og det 26 minutter lange episke mesterverket ’Brother Where You Bound?’ (denne måler seg med storheter som VAN DER GRAAF GENERATORS ’A Plague of Lighthouse Keepers’ og GENESIS sin ’Supper’s Ready’) som store høydepunkter. Men ’Tardigrade’ bør og skal høres i sin helhet. Dette vil bli en klassiker for folk som liker progressiv rock og mennesker som i det hele tatt liker og setter pris på god musikk. Et sant mesterverk!

Diskografi:
‘Tardigrade’ 2008
‘Paradise Square’ 2002
‘Ceinwen’ 1995

Anmeldt av: Håkon (Ross)