SKOGYR Rainchants

Det er mye stemningsfull musikk i løpet av de førti minuttene denne cd-en varer. Alt er skrevet og utført av Farakh (bortsett fra Silent Hill-coverlåten, naturligvis). Det norskklingende bandnavnet til tross, jeg kan aldri forestille meg at det renner norsk blod i årene til dette enmannsforetaket. Til å begynne meg lar jeg meg absolutt fengsle av Farakhs instrumentale verker, da han lar de beste partiene få det nødvendige spillerommet de fortjener og veksler mellom melodiske temaer på en finfin måte. Det som er mindre bra må nødvendigvis være hvis det motsatte er tilfellet og Farakh er ikke mindre freidig enn at han kjører på med en del vasne riff i stor dødsforakt og repetisjonsiver, i store monn, dessverre. Det hadde funket som et bakgrunnsteppe for vokal og muligens hvis det var rikt arrangert med nydelige draperier, men som simplistisk instrumentalmusikk blir slike friheter for irriterende. Drudkh og October Falls er band som mestrer denne type musikk langt bedre enn det som er tilfellet her. Jeg vil ikke avskrive Farakhs ferdigheter helt, men nøktern beskrivelse eller ei, Skogyr ligger soleklart fire-fem runder bak resten av feltet.

Diskografi:
Rainchants 2007