SNAIL Blood

Historien til dette albumet går faktisk helt tilbake til tiden rett etter at EP-en fra 1994 ble sluppet. De hadde et helt nytt album tatt opp på en firesporsopptaker, men bandet kokte bort i kålstuingen som heter «sex, drugs & rock 'n' roll». Spoler man så frem til januar 2008 ble bandet vekket til live igjen med det formål å samle inn alt av gamle demoopptak slik at «the lost album» kunne finne veien ut i den store verden. Intensjonen deres har vært å kreere et album som var tro mot Stoner/Doom-soundet til bandet, men som samtidig viste den unike fusjonen av Pink Floyd/My Bloody Valetine-aktig vokal og melodier og piskende Sludge Metal-influenser. Helt vellykket har det ikke blitt, for den vokalen de refererer til oppleves som altfor spak og forsiktig til å passe sammen med resten av musikken. De kjører på med en vokal som det er mer baller og snerr i her og der, men ikke noe til å unngå en tiltagende gjesping hos lytteren. Musikken i seg selv er grei nok, men inspirasjoner fra ulike underavdelinger innen Rock-sjangeren. Her nevnes i fleng Stoner, Alternativ, Psykedelisk, Doom og Grunge (mest grunnet vokalen). Låtene har en fin flyt og en tiltalende stemning, men den totale mangelen på råskap gjør «Blood» til en kjedelig affære i lengden.

Diskografi:
Blood 2009
All Channels Are Open (EP) 1994
Snail 1993