STEVE HACKETT Wild Orchid

Åpningssporet på denne skiva er helt fantastisk. Det er symfonisk og trollbindende, og ser en bort fra vokalen, så hadde musikken sklidd rett inn i ”The Nightmare Before Christmas” av Tim Burton. Uheldigvis er låta så sterk at den stiller resten av albumet i skyggen, og ingen andre spor på plata er i nærheten av samme kvalitet som nevnte låt. Musikken på CD-en er mer symfonisk og eklektisk enn progressiv, så noen direkte sammenligning med hans arbeid i Genesis og hans tidligste soloplater er ikke mulig. Musikken på skiva er veldig variert, og alle sangene har nok av identitet, så det er enkelt å skille dem fra hverandre. Vokalen ligger nært opptil vokalister som Andrew Latimer, David Gilmour rundt The Division Bell, en dæsj Leonard Cohen og, om jeg tør si det, et hint av Yello, både i musikken og stemmen på sporet ”Down Street”. Melodilinjene til vokalen er kjedelige. Forståelig nok, med tanke på det rike arrangementet av musikken. Plata varer en liten time, noe som er litt i overkant, da et par av sporene er dårlige og med fordel kunne blitt kuttet ut. Det hadde gjort albumet bedre og sterkere. Jeg forventet egentlig at skiva skulle vokse mer på meg enn den faktisk gjorde, men ”A Dark Night in Toytown” er verdt pengene alene. PS. Denne CD-en finnes også i en spesial utgave, med fire ekstra spor. Denne anmeldelsen er basert på den vanlige utgaven, uten ekstra spor.

Diskografi:
Wild Orchids 2006
Metamorpheus 2005
To Watch the Storms 2003
Sketches of Satie 2000
Darktown 1999
A Midsummer Night’s Dream 1997
Guitar Noir 1993
Monumentum 1988
Bay of Kings 1983
Spectral Mornings 1979
Please don’t touch 1978
Voyage of the Acolyte 1975