Dette er oppfølgeren til «Heliocentric» og fortsetter i grunn der det albumet slapp. Av den grunn er mye av det jeg skrev sist også gyldig her. Vokalen er suveren, variasjonen imponerende, melodiene suggererende, arrangementene gjennomarbeidet og idérikdommen nesten uten sidestykke. De tar eksperimenteringen et par hakk videre med inkluderingen av kvinnevokal og ei hel låt i støpningen Post-Rock i denne runden og noen stikk av hardcore. Alle låter har...

Jeg har ikke fått helt taket på The Ocean tidligere, men det har tydeligvis endret seg i forhold til deres fjerde fullengder. Det tyske kollektivet har nå fått en kjernebesetning med ny, fast vokalist og haugen av bidragsytere er heretter å anse som sessionmusikere. Navnet til den nye vokalisten deres er totalt ukjent for meg, men jeg sverger i vitenskapens navn på at jeg har hørt ham før eller...

Denne første delen av 2-disc utgivelsen til den tyske monstrositeten The Ocean starter opp og holder ting på et bra tempo. Litt doom, litt trash, litt prog, litt core.. her er det et ganske godt utvalg å ta av for de fleste .Det flyter fort over fra lettere, episke bilder og over til mer nervøse, jazza innslag. Burst kan nevnes til sammenligning – hvis Burst hadde mer enn 20...

Tyske The Ocean omtaler musikken sin som ambient doom. Vel, vel den uttalelsen får stå for deres egen regning, personlig forbinder jeg doom med noe som er atskillig seigere enn dette her. Noen doom influenser er det riktignok å spore her og der, men til tider oser det brutalitet og tempo av musikken og før man vet ordet av det heller det hele faretruende over mot nu-metal helvete med...