Forrige skive imponerte ikke noe særlig og det gjør ikke «Barbarian» heller. De fortsetter delvis med sin inkludering av hummer og kanari og satser mye på at varieté er bedre enn streng selvkritikk. De skal dog ha for et mer helhetlig uttrykk på sin nyeste skive, da majoriteten av låtene kan sies å sogne til Doom-genren. De starter bra på «Astral Kingdom» og «Battlefield of Souls», men så kludrer...

La oss bare slå fast med en gang at navnets betydning er adskillig kulere enn de assosiasjoner jeg får når jeg ser/leser det (de som kjenner frasen «jeg har en plan» skjønner hva jeg sikter til). Sånn, da var det ute av verden og vi kan igangsette dissekeringen av denne tyske trioens siste verk. Det er en aktiv gjeng vi snakker om her, som også har sitt virke i...