Det er mye stemningsfull musikk i løpet av de førti minuttene denne cd-en varer. Alt er skrevet og utført av Farakh (bortsett fra Silent Hill-coverlåt...
På denne splitt-CD-en er det italienske Ansia som kommer best ut av det, men i begge tilfeller er det snakk om særdeles melodiøs death/doom og det er...
Jeg applauderer variasjonen i musikken til disse unge hollenderne og det at de går fra stoner rock til et tungt og poppa QotSA-groove gjør meg ingen v...
En selvfinansiert cd bestående av hovedsakelig instrumental musikk er hva denne amerikanske duoen har sent til oss. Bandet ble startet av gitarist og...
Lag en kubistisk skulptur, spreng hele faenskapen i lufta, sett det så sammen igjen som et nonfigurativt puslespill og vips; debuten til Xhohx trer ty...
Så var det nok en gang duket for det evigvarende dilemmaet om hva en skal vektlegge når man bedømmer musikk. Fordi her er nok ei skive med utøvere som...
Egentlig falt Root i unåde hos meg etter den regelrett bedritne og begredelige EP-en ”Casilda”, hvor de skamferte og voldtok The Beatles og Jimi Hendr...
“Lumikuuro” gestalter en bråte ubeskrivelig vakre partier og da spesielt de hvor pianoet står sentralt i både lydbilde og komposisjon. Musikerne har m...
Man kan saktens undre seg over hvordan et band med et hovedsaklig elektrisk uttrykk, ledet an av vrenggitarer, gir livlige assosiasjoner til naturen o...
Denne russiske duoen leverer her et hederlig bidrag til den stadig ekspanderende Doom-sjangeren. De jobber i særskilt grad med powerchords av den lang...