Maim forsetter med det de er best til, nemlig å pøse på med oldschool death metal av beste sort. Debuten 'From the womb to the tomb' fra 2009 er et album jeg fremdeles henter fram fra tid til annen, og her følges samme gode oppskrift, inspirert av blant andre Autopsy, Repulsion, Nihilist, Darkthrone og Motörhead. Svenskene tar ingen fanger denne gangen heller, melodiøs og fengende popmetall type In Flames...
Doomentia Records ga oss nettopp ypperlig musikk fra Earthride, men er ikke like heldige denne gangen. Her er det nemlig bare å ønske velkommen til enda en utgave av amatørtimen, denne gangen med spanske Wölfhead. Bandet klarer i løpet av drøye 37 minutter å levere dårlige låter i intet mindre enn 6 forskjellige kategorier, fordelt på 6 låter…. Første låt vet jeg ikke helt hvor jeg skal plassere, kall...
Er det fengende og god thrash/death som står på ønskelista er det bare å handle. Norske Harm med Steffan Schulze (Antares Predator, sjekk anmeldelse under A) på vokal og bass leverer nemlig kvalitet tvers gjennom, og kan hevde seg i hvilket som helst selskap, både her til lands og i verdens største land, utlandet. (Jada, jeg vet jeg har dratt den vitsen før…) 9 låter, brutalt og fett, full...
Hurra, Iperyt lanserer her enda en avart innen core sjangeren, nemlig terrorcore. Du trenger ikke være skarpste skjeen i skuffen for å forstå at det da er snakk om fullstendig kaos med "se så sint jeg er så bare pass deg" vokal, og presseskrivet levner heller ingen tvil om hvor sykt og perverst dette er, skumle saker altså. Gjett hvor spennende det er med 11 sanger fra denne gjengen?...
Det første jeg tenkte da jeg satte på Earthride og 'Something Wicked' var at dette var en fet blanding av doom og rock. Hva står det bak på promoen? "This is doom-rock, this is Earthride". Har jeg peiling eller har jeg ikke peiling? Riktig, jeg har peiling. Medlemmene er vistnok sånn passe kjente fra sine tidligere band, selv har jeg absolutt ingen forhold til bandene som listes opp, så...
Metal fra Island er ikke hverdagskost, sagaøyen er vel heller mer kjent for aske og finansproblemer. Curse er uansett et høyst oppegående black metal band av den litt mer rølpa sorten, som nok har hørt sin dose med Motorhead opp gjennom årene, samtidig som det er passe mørkt og skummelt. Det svinger bra hele veien, ingenting nytt under kjolen, men allikevel et hyggelig nytt bekjentskap. Denne har blitt en...
Norske Subliritum mener selv de ligger i samme gate som Satyricon og Emperor, det gjør de etter min mening ikke, er det et band de minner om så er det nok heller Keep of Kalessin. Mulig det er fordi Vyl hamrer løs på trommene der daglig og at Thebon er innom, noe er det ihvertfall. Desverre har ikke Subliritum de samme virkelig gode sangene på lager som KOK har,...
Forhåndsdømming er en fin ting. Albumtittel på spansk(tror jeg..), bilde av tornerose og prinsen på coveret, det sier seg selv at dette ikke er det første man tar fatt på i en stor bunke med promoer. Men Xerión er heldigvis bedre enn innpakningen skulle tilsi, og bandets blanding av folk metal og black metal er slettes ikke verst. Vokalen fremføres på galisk, så hva de...
Mandrake er selvsagt fra Tyskland, og befinner seg i det gotiske landskapet, nærmere bestemt amatørland. At dette bandet har flere utgivelser på samvittigheten er vel den største overraskelsen her, utenom det er det akkurat så dårlig som forventet etter å ha lest presseskrivet. Musikken er monton og platt, rett frem "gotisk" fjas, med den klassiske fagre vokalen, samt den mer brutale og skumle sorten. Growlingen...
Jeg er veldig glad i Irland, har gode venner der, og liker også en del band derfra, med Primordial som klar favoritt. Derfor har jeg rett og slett ganske lyst til å like Mael Mórdha også. Og alt ligger i grunnen til rette for det, her fortelles nemlig historier om gamle guder, musikken er fengende og mektig, med elementer fra irsk folkemusikk, og fremførelsen er det heller absolutt ingenting...