Det er tre år siden sist October Falls har vært på besøk i cd-spilleren og det var en utrolig deilig overraskelse å høre at M.Letho (all musikk og vokal) virkelig har fått dreisen på låtskriverevnen sin. Bandet er visstnok dualistisk i sin måte å komponere musikk på og veksler mellom akustisk og melankolsk Folk Rock og atmosfærisk Black Metal. «A Collapse of Faith» tilhører sistnevnte. Det er bare ei...

Begge band har vi vært innom her på siden tidligere, så noen dypere presentasjon av dem ta vi ikke nå. Både TiP og Krohm er knyttet til Italia og spiller omtrent samme form for Black Metal. At de derfor knyttes sammen på et splittalbum må ansees som særdeles passende. Førstnevnte presenterer låtmaterial som nok hører til de seigeste og mest depressive tingene de har gjort, men som likevel beholder...

Withershin er en svensk kvartett som startet opp i 2006. Året etterpå kom demoen og på bakgrunn av den fikk de platekontrakt. Så enkelt kan det altså gjøres. Fyr opp årets EP og i et drøyt kvarter suges du inn i en demonisk og svart tilværelse med dertilhørende svovellukt og dommedagstilstand. Dette er visstnok bare en forsmak på neste fullengder og sjøl om bandet er en nyoppdagelse for min...

Svartahrid har fått opp dampen de siste årene, men om de har nok kvalitetskull til å komme helt opp i teten er heller tvilsomt. Ikke for det «Ex Inferi» gestalter plenty av guffen og ful stemning, med den norske touchen når det kommer til blandingen melodi og grimhet. Plata er spilt inn i Akkerhaugen lydstudio og sjøl om det lydstudioet ikke har vært like betydningsfullt for norsk Black Metal...

Thornium fikk en bråstopp da primus motor bak bandet ble fengslet på midten av nittitallet, men var tilbake i full vigør etter at friheten var gjenvunnet i 2007. Jeg er bare på min andre gjennomlytting, men holder allerede på å dø av kjedsomhet og kjenner at lysten til å bare slakte hardt og usaklig er overhengende. Den lysten skal stagges enn så lenge, for det er faktisk vanskelig å...

32 minutter med illsint og rasende Black Metal er akkurat passe dose fra denne polske kvartetten. Det går stort sett unna i et helvetes tempo og når den sorte sjangeren ikke klarer å bli mer aggressiv henter de inn sjettegiret kun de mest hissige Death Metal-bandene benytter seg av. Trommingen ligger f.eks ikke et sekund tilbake for hva Krisiun leverer på plate og den dissonante riffingen kan sammenlignes med...

Polske Moon er tilbake etter ti års pause. Cezar (Christ Agony) bestemte seg i fjor for å plukke opp tråden fra 1999 og har med seg helt ny besetning på «comeback-albumet». Det har egentlig blitt en voldsom affære med en god miks av teknikk, brutalitet og melodi. Vokalen er raspete, men ikke 100% sortmetallsk i uttrykket og musikken henter riff fra både Black og Death Metal, uten at de...

Presseskrivet lover «Post Black Metal» og etter en drøy tominutters intro blir det fort klart at det ikke stemmer helt. Uansett om du ser om du ser på sjangerbegrepet som ideologi eller musikkstil. Det den polske trioen som oftest serverer er mid-tempo og atmosfærisk Black Metal. Post BM innbefatter i mine øre at ting har gått vesentlig mer til helvete enn det de melodibasert og groovy komposisjonene til Morowe...

Med tanke på bandene franske Hell Militia har forgreininger til er det vanskelig å ikke ha store forventninger til deres andre album. Og for at du skal slippe å klikke deg vekk fra omtalen for å sjekke hvilke band de også spiller i kan det fort ramses opp Arkhon Infaustus, Antaeus, Temple of Baal og Mütiilation (Love Lies Bleeding, Vorkreist, Merrimack og Neo Inferno 262 fortjener også å bli...

Spanske Rhino måtte bytte navn på grunn av rettighetsproblemer, men var ikke snauere enn at de tok tyren ved hornet (bokstavelig talt). Bandet er et nytt bekjentskap for min del og timene som har blitt brukt på å dykke ned i deres Doom-influerte Stoner Metal har vært riktig så fornøyelige. Lydbildet er tungt og svært, med gitarspilling som av og til høres ut som Thrash på halvt tempo. Bandets...