'Look Out! The Doppelgängers are approaching. Please gird brain for explosion'. Goat The Head er et band jeg ikke har brukt mye tid på tidligere, jeg var nemlig ikke nevneverdig imponert over hulemann opplegget de har kjørt. Men det er jo som kjent lov å tenke seg litt om og dermed ombestemme seg, og jeg erklærer meg nå herved som trofast medgangstilhenger av 'contemporary primal caveman death metal'. Rett...

Aftermath har vist seg å være en leverandør av kvalitet, og finske Sole Remedy er intet unntak. Bandet så dagens lys i 1998, den gang med tre medlemmer, men det var ikke før rundt 2004 at ting begynte og ta form, og det tok enda 3 år før første album, 'The Wounded Ones' ble spillt inn, et album som hovedsakelig ble solgt på konserter. Idag er Sole Remedy et...

Pompøs og svulstig Death/Doom, med dertilhørende vokal, fra Chile. De har holdt det gående siden 1992, men på tross av flere engelskspråklige utgivelser; uttalen mestrer de ikke. Dumt nok siden de har en stor andel tradisjonell Doom Metal flettet inn i sitt sound og samtidig hviler kraftig på Claudio Carrasco sin rene stemme. Dødsrøsten hans er imponerende og jeg skulle ønske det var tilfelle med den uforvrengte varianten også....

Bak den særdeles stusselige promopakken, som knapt er en demo verdig, skjuler det seg såpass knall musikk at man er fristet til å komme drassende med klisjeen “svenskene gjør det igjen!”. In Mourning er altså nok et ungt og lovende band fra broderlandet og det låter profesjonelt til helt ytterst på fingertuppene. Basisen deres er Death Metal, med en utpreget sans for gode melodier, synkoperte riff og rytmer, pluss...

Runemagick har hatt et helt sinnsykt arbeidstempo og formelig spydd ut skiver siden de platedebuterte i 1998. Dette er faktisk deres tiende fullengder og i tillegg har de gitt diverse EP-er og splittalbum! Nå forteller kvantiteten fint lite om kvaliteten på produktene og i så henseende tenkte jeg å vie noen få ord om tid. Tid er jo som kjent et relativt begrep og kan fungere på de forunderligste...

Jeg må bare ærlig innrømme at de to skivene Paradox har sluppet etter combacket har gått meg hus forbi, men til gjengjeld ble ’Heresy’ skiva spilt sønder og sammen på gutterommet på tampen av åttitallet så helt ukjent med disse tyskerne er man jo ikke. Veldig langt bort fra uttrykket de hadde for tjue år siden har ikke Paradox beveget seg, og det er hovedsakelig den noe mer oppdaterte...

Hvis du er glad i death/doom og to av facorittbandene dine, uavhengig av sjanger, heter Opeth og White Willow da skal du sannelig stoppe opp ved denne skiva. TFoES består av en fyr, og jeg kan ikke annet enn misunne han det talentet han besitter. På denne skiva har han har skrevet, spilt inn, mikset og mastret absolutt alt selv, det eneste han har overlatt til noen andre er...

Etter den mer enn godkjente debuten ’Yesterday’s Grave’ har Misery Inc gjort noen endringer. Det mest markante er at Jukkis Huuhtanen er byttet ut med to nye vokalister, og med dem har en lekker grynt fått innpass til kontrast til den ellers rene vokalen. Misery Inc ble etter debuten bl.a beskrevet som en Sentenced/Soilwork hybrid. Bandet hadde da, etter min mening, tyngden liggende i førstnevnte sammenligning. Nå har bandet...

Runemagick er ute med sitt niende album "Invocation of Magick", og her er det tung, seig og treg doom som gjelder. Disse svenskene formidler et stemningsfullt lydlandskap, og det tiltaler meg så absolutt. Skulle jeg hørt /sett disse live, ville jeg likevel hatt en stol å sitte på, for det kan bli noe langtekkelig over tid. Hele plata blir for mye for meg, og det er kanskje litt lite...

Astriaal er så vidt jeg kan erindre det første australske black metal bandet jeg har vært borti. ’Renascent Misanthropy’ er bandets debut, men de har likevel rukket å spille support for storheter som Opeth, Mayhem og Distruction. Stilen er kjapp og brutal black metal, ikke ulikt for eksempel Emperor, men innimellom dukker det opp roligere og til dels akustiske partier. Produksjonen er meget bra og Atriaal er åpenbart i...