DEADSEA Deadsea

Noen metal-band klarer dette med å gape over alt de måtte føle for og likevel klare å få det til å henge sammen som en enhet. Deadsea ble grunnlagt av Adam Smith i 2002 med den hensikt å fusjonere hans kjærlighet for Metal, Doom og «fri musikk». Med på laget fikk han to andre musikere som hadde bakgrunn fra diverse ekstreme og eksentriske band. Og deres andre skive byr på et oppkok av diverse sjangre og influenser. Tankene flyr titt og ofte til Mastodon, men det er nok mest på grunn av det skitne lydbildet begge bandene innehar, sjøl om de deler fellestrekk utover de rent estetiske. De kjører som sagt på med en tøylesløs blanding av alt mulig fra Metal-leiren og resultatet er mildt sagt variabelt. De låter mest som et oppgira Sludge-band, som har falt ned på at Thrash, Heavy og Hardcore må til for at det skal låte fett som faen. Bli heller ikke overrasket om de kjører på med litt blastbeats og serverer melodilinjer hentet ut av læreboken «Hvordan spille svensk Black Metal». Tekniske finurligheter er det også rikelig av og som sagt; variasjonen og mangfoldet lar seg ikke benekte. Problemet er bare at dette funker mye bedre på papiret enn det gjør via stereoanlegget i stua. Det er vanskelig å la seg rive med, på tross av at det er skamtøffe partier innimellom og at bandet helt klart er inne på noe. Aller best låter de når de roer seg litt ned og fyrer av noen sololøp over gitarriff som plukkes i Metallica-stil, men med en noe skitnere lyd. Det seksten minutter lange sporet «Frozen Rivers» er platas definitive høydepunkt og vekslingen mellom ulike tempi og stemninger føles mye riktigere her enn tidligere på skiva. Det er likevel ikke nok til å redde dette fra å havne midt på treet. Kanskje det løsner skikkelig neste gang?

Diskografi:
Deadsea 2008
Desiderata 2005
Demo 2002