Om du har for (u)vane å falle for gnistrende produksjoner kombinert med vanvittige instrumentale ferdigheter, kan du like gjerne slutte å lese nå og s...
Nå må da polske Azarath stå foran et gjennombrudd snart? Kvalitetsmessig er de helt oppe i elitesjiktet og det er ingenting som tilsier at de burde le...
Ikke at jeg har fulgt så veldig godt med på hva Scott Hull har drevet på med i ANb, men dette må da være deres roligste og mest organiske utgivelse så...
Denne amerikanske kvintetten huser en del profilerte musikere (for dem som følger med i subsjangrer velogmerke), som har spilt eller spiller i blant a...
Denne satt langt inne, for å si det mildt, men etter massiv propagandalytting må det sies at ting begynner å sette seg. Forgjengeren var også hard kos...
Jeg har særdeles lite ekspertise på denne type rock, så det er på tynn is jeg prøver meg på noen forsiktige beskrivelser. Bandet er svenskt og servere...
Glorior Belli fortsetter i grunn ufortrødent videre fra den forgjengeren slapp, uten at det er noe galt i akkurat det. Det betyr at «Meet us at the So...
Presseskrivet summerer så galant hva dette dreier seg om når de beskriver de britiske platedebutantene i Xerath som et knusende og symfonisk Meshuggah...
Fuglene må vite hvorfor denne blir reutgitt bare et drøyt år etter at den kom ut, men det er nå så. EP-en inneholder to originale sanger, en reinnspil...
Det er ikke bare utgivelsesfrekvensen som har roet seg betraktelig i forhold til 1349, det samme kan sies om tempo. Det er allerede fire år siden forg...