Most popular

Selv om jeg har hørt om ex-bandet til Helena Michaelsen, nemlig Trail of Tears, har jeg egentlig aldri hørt henne synge. Jeg var derfor ganske så spent på denne plata. Det er ganske sentrert rundt hennes stemme, og det presenteres flere sjangere innad i denne plata egentlig. Etter flere gjennomlyttinger og velvilje, funker bare dette ikke for meg. Noen få steder på plata dras tempoet opp en smule, og...

Er du klar for en dose skjærende diskanthelvete? Da bør siste svovelhymne til disse italienerne stå høyt i kurs. Noen vil sikkert dra kjensel på hovedmannen bak bandet, Atratus, siden han også er ansvarlig for sonisk ulyd i sitt andre band Beatrik. Det ser imidlertid ut som om fokuset ligger på Tenebrae in Perpetuum om dagen, enten en liker det eller ei. Det har blitt en dunkel og iskald...

Åpningssporet på denne skiva er helt fantastisk. Det er symfonisk og trollbindende, og ser en bort fra vokalen, så hadde musikken sklidd rett inn i ”The Nightmare Before Christmas” av Tim Burton. Uheldigvis er låta så sterk at den stiller resten av albumet i skyggen, og ingen andre spor på plata er i nærheten av samme kvalitet som nevnte låt. Musikken på CD-en er mer symfonisk og eklektisk enn...

Vanmakt er et nytt bekjentskap fra söta bror, opprinnelig startet som en duo men i dag fremstår de som en fullverdig kvintett. ’Vredskapta mörkersagor’ er bandets første offisielle utgivelse, og musikken er solid forankret i black metal sjangeren med tekster av det anti-kristne slaget. Her finner du elementer av både old school black metal og av det mer moderne, symfoniske og pompøse slaget men produksjonen her heldigvis vår tid...

Lana Lane serverte en aldri så liten godbit med sitt forrige studioalbum ’Lady Macbeth’, basert på Shakespeares verk ved samme navn. Nå er oppfølgeren klar og man får i grunnen akkurat det man forventer, symfonisk rock/metal av meget solid kvalitet. Mye av æren for det sterke låtmaterialet skal nok atter en gang Erik Norlander, den kreative hjernen bak Lana Lanes musikk, ha. Lana synger som vanlig meget bra mens...

Egentlig er jeg en FF-fan, men jeg er en av de som falt av lasset etter "Demanufacture". Selvfølgelig har de laget en og annen bra låt etter det, men for min del er det ganske få. Likevel har jeg holdt håpet vedlike, og sjekket ut hver utgivelse, i tilfelle jeg skulle like det. Denne siste plata er veldig sprikende og lite brutal til FF å være, og tidvis heller...

Tradisjonell, fengende vestkystrock er hva vi får servert fra kanadiske Tim Feehan. Mannen har holdt det gående siden tidlig på 80-tallet og har skrevet en rekke låter for kjente artister. Dette til tross er mannen et nytt bekjentskap for meg. Låtmaterialet på ’Tracks I Forgot About’ er fengende og bra. Problemet ligger i at dette blir veldig likt mye annet og da er det lett å drukne i den...

Promoen lover "Epic Dark Metal", og jeg skyver like godt all tvil til side med en gang, dette er bra saker! Hollenthon høres ut som en miks av Dimmu Borgir og Therion, dette er symfonisk, fengende og mektig. Vokalen er faktisk ganske lik Shagrath til tider, men det er også kor og kvinnevokal med, og det er her det minner ganske så mye om det Therion er kjent for....

Meget bra melodiøs black metal med symfoniske elementer dette her. Men siden Septicflesh nettopp har utgitt ett mesterverk blir det som å hoppe etter Vegard Ulvang... Groovy og melodiøst, konsept på 9 kapitler med spørsmål om det finnes en verden bak speilet...(Håper ikke det) Hvor la jeg Septicflesh cd'en . . ? Tar denne frem igjen utpå høsten, disse tyskerne vet helt klart hva de holder på med, honnør...

Et velmenende råd: ikke vær for rask med å felle dom over det siste arbeidet til A Life Once Lost. Tingen er at du går glipp av noen jævlig tøffe låter og riff hvis du gjør det. Jeg avskrev det nesten som anonym og likelydende dritt etter første runde i spilleren, men nå er jeg glad for at jeg fortsatte og spille plata og tillot den å vokse på...