Most popular

Comeback er in i disse dager, ingen tvil om det. Når har også XYZ funnet tonen sammen igjen. Bandet ga ut et par tre meget sterke skiver sent på åtti- og tidlig på nittitallet, så det var med visse forventninger jeg puttet 'Letter to god' i cd-spilleren her om dagen, heldigvis kunne jeg kjapt konstantere at XYZ leverer varene denne gangen også. Skiva inneholder tolv låter hvorav ti er...

Om det er en solid dose drømmende og atmosfærisk musikk med beina delvis plantet i Post-Rock og Shoegaze du søker etter, bør debuten til dette italienske bandet absolutt falle i smak. Her er det vibber til både Alcest, Anathema og Antimatter (det ble mange band på «A»). Alt flyter jevnt avgårde og det er mildt sagt en avslappende og behagelig opplevelse å lytte til Arctic Plateau. Skiva bør forresten...

Har Kreator, Slayer eller Testament skuffet deg med sine siste utskeielser? Da er det meget mulig at svenske Maze of Torment er hva du leter etter. De har eksistert siden tidlig nittitall og dette er deres sjette utgivelse så langt. Thrash-metallen deres dreier seg i hovedsak om riffing og det er rimelig åpenbart med tanke på sound og vokal at Kreator er et band som har betydd mye for...

Jeg har egentlig aldri helt klart å få taket på Einherjers musikk, hvilket et noe grøtete lydbilde må ta mye av skylden for. Denne gangen har imidlertid bandet fått orden på det lydmessige og da kommer stemningene og detaljene til sin rett på en helt annen måte. Musikken er stemningsfull og melodiøs. Ett teppe av keyboards fyller godt ut bak gitarer og rytmeseksjon. Tekstene er delvis på norsk og...

Mer black metal, denne gangen av den symfoniske og mektige sorten. Pianoet er med i bakgrunnen hele veien, og er med på å lage den rette stemmningen i lydbildet. Taktomslag og drivende groove, en blanding av black og death vokal, joda, dette er riktig så trivelig. Kommer ikke utenom Dimmu Borgir hvis det skal sammenlignes med noe, legg til litt Vreid og Cor Scorpii, så skjønner du hva du...

De har allerede en EP på samvittigheten denne britiske gjengen som nå er aktuelle med sitt debutalbum, men dette er likevel mitt første møte med bandets musikk. Eradiction har utvilsomt søkt inspirasjon både i thrashens verden og i den svenske death metallen. Som sine kollegaer på Siege Of Amida, Ageless Oblivion, velger også Eradiction å benytte seg av både skrikevokal og tradisjonell death metal vokal. Sistnevnte fungerer utvilsomt best,...

Jeg har gledet meg litt til denne skiva (jeg visste på forhånd at jeg skulle få den). Jeg leste litt om skiva på nettet og jeg syntes at stemningsfull progressiv rock med klassiske innslag hørtes meget spennende ut! I de to første låtene får jeg servert fantastisk musikk. Låtene på henholdsvis åtte og fjorten minutter er flotte reiser gjennom mystiske musikalske landskap. Det er så utrolig episk, og jeg...

Enten har de skjedd noe drastisk med metalcoresjangeren i det siste eller så holder det på å skje noe med meg, for jeg har nemlig likt farlig mange utgivelser av dette slaget i det siste. Nå skal det sies at Knights Of The Abyss er vel så mye death metal som metalcore og det forklarer langt på vei hvorfor dette verket faller godt i smak hos undertegnede. På vokalsiden...

Det er faktisk ganske hyggelig å være ihuga Savatage fan om dagen, selv om bandet synes å være dødt. Musikken lever i høyeste grad videre for ikke før har sjefen sjøl Jon Oliva sluppet en perle av et album så følger en Zak Stevens opp med studioalbum nummer tre fra sitt nye band Circle II Circle. Det er fortsatt en god del Savatage å spore i Circle II Circle’s...

For meg blir Ephel Duath veldig utilgjengelig musikk, fordi at jeg blir litt forvirret av å høre på det rett og slett. Meget dyktige musikere er dette, men de blander jazz og metal på en usedvanlig "progressiv" måte, og man vet liksom aldri hvor det skal ta veien.(som selvfølgelig kan være svært så hyggelig da) Originalt med stor O er det i allefall! Deler av det tiltaler meg likevel,...