Most popular
Eden’s Curse løftet vel ikke akkurat taket i Streets redaksjonen med noen av sine to foregående utgivelser, men samtidig må jeg legge til at ingen av disse utgivelsene var i nærheten av å være dårlige. Mitt største ankepunkt i forhold til dette bandet har vært at det låter i overkant glattpolert og dette gjør seg i stor grad gjeldende også på ’Trinity” selv om jeg aner en viss bevegelse...
De to foregående albumene til amerikanske Widow ble sluppet via Cruz Del Sur, men nå har bandet signert for Pure Steel Records og er klare med studioalbum nummer fire. Jeg har hatt litt blandede følelser for denne gjengen tidligere, ’On fire’ var bra med god variasjon og den gang benyttet bandet i tillegg til den rene mannlige vokalen seg av litt mer ekstrem vokal her og der og også...
Hvis du er en større fan av thrash metal enn det jeg tydeligvis er, så er sjansen stor for at du kommer til å elske denne plata til døde. Etter den illevarslende sireneintroen så blir du umiddelbart bragt tilbake til åttitallets Bay Area. I mine ører låter dette kalkulert og uinspirert, men faktum er at de har gitt ut et fasitsvar av ei skive på hvordan thrash var ment...
Etter at Olaf Thörsen forlot Labyrinth har det dessverre bare gått en vei for bandet – I bratt nedoverbakke. Heller ikke med ’6 days to nowhere’ makter de å rette opp på dette inntrykket og at dette er samme bandet som i sin tid ga ut den fantastiske ’Return to heaven denied’ er nesten komplett uforståelig. Det låter rett og slett tamt og uinspirert av det hele. Låtmaterialet holder...
Så vidt jeg kan huske har jeg ikke vært borti finske Dawn Of Relic tidligere til tross for at dette er bandets fjerde studioalbum. Ganske merkelig egentlig for dette er musikk som går rett hjem her i gården. Musikken har sitt fundament i den melodiøse delen av death metal sjangeren, men vokalen (som for øvrig er glimrende) i første rekke gjør at Dawn Of Relic fremstår som røffere enn...
Engelske Malefice (Som betyr noe slik som "en ond gjerning" på Norsk) har holdt det gående siden 2003, og er nå ute med album nummer to. Det starter riktig så aggressivt og brutalt, med bra driv og tekniske vendinger, vokalen er ok, men kansje litt vel mye over i "Core" land for min smak.(Hardcore, metalcore, whatever). Det hele roer seg så litt (bittelitt..) ned og blir mer melodiøst, med...
Under andre verdenskrig var Maruta et kodenavn den japanske hæren brukte for særskilt grusomme eksperiment utført på mennesker. Hurtigspol deretter frem til 2008 hvor det er tre fyrer fra Miami som har gjenopplivet «ånden» til dette prosjektet. «Operasjon skallebank» har med andre ord blitt et faktum for disse Grindcore-fantastene og det er intet annet å gjøre enn å gratulere dem med oppfylt visjon. De er ikke blant de mest...
Da var tiden kommet for de svenske skjeggefiskene å avrunde tematikken rundt den rett så helsefarlige aktiviteten hovedpersonen deres bedriver og vi kommer inn i historien i det solen går ned. Vi skal ikke dvele ved oppramsing av inspirasjonskilder, men heller stadfeste at Beardfish såvisst har sin egen stemme innenfor det progressive segmentet, eller «rock med tendener mot det teatralske» som vokalist og multiinstrumentalist Rikard Sjöblom sier. ...
At skrikevokal ikke er min kopp med te er vel ingen stor hemmelighet, og dermed kommer det vel heller ikke som noen stor overraskelse at ’Little south of zero’ aldri kommer til å bli blant de mest spilte utgivelsene her i gården. Når låtmaterialet i tillegg er rimelig tamt og forutsigbart så er det neimen ikke mye å skrive hjem om. I de mest melodiøse partiene (før vokalen kommer...
Code er et svensk/amerikansk hardrockprosjekt hvor Gregg Bissonette er det eneste navnet jeg drar kjensel av besetningen. Stilen er rimelig standard melodiøs hardrock som aldri klarer å fenge min oppmerksomhet i nevneverdig grad, til det er låtmaterialet alt for tamt og kjedelig. Musikerne er utvilsomt dyktige nok men så lenge ingen av låtene klarer å heve seg over det ordinære blir dette dessverre ikke mye å skrive hjem om....