Det første som slår meg når eg høyrer på dette albumet, er det veldig tørre lydbildet. Det neste eg legg merke til, er at gutta verkeleg har tenkt mykje på arrangement og oppbygging av låtane. Lydbildet fargar låtane i den grad at dei vert veldig sterile, noko som kan både virke positivt og negativt. Og både positive og negative er nemlig inntrykka eg sit att med etter...

Når den norske trioen nå slipper sitt andre album er det et par-tre ting som har endret seg betraktelig. Lydbildet har blitt vesentlig bedre; produksjonen er rundere og fyldigere og det låter langt mer analogt og varmere av den grunn. Noe som fungerer ypperlig sammen med musikken, som har blitt langt mindre ekstrem enn sist gang. Ser man bort i fra introen på «An Exercise in Depth of Field»,...