In Flames once sorted among my favorite bands within the melodic death metal genre, but that was then and this is now. ‘Clayman’ was actually the last album that I offered any serious attention, and since then the curve has more or less pointed straight downhill. Ok, ‘Sounds of a playground fading’ did have its moments with some hints of the past but that’s about it. Since the release...

Var ikke allverdens imponert over svenskene på forrige album, men kongesangen 'Alias' spilles enda med jevne mellomrom. Vet at mange er rimelig lei av In Flames og oppskriften de følger, men det er selvsagt det vanlige spørsmålet om smak og behag, jeg liker mye av det de har gitt ut, og synes fortsatt de har evnen til å levere bra saker. Her begynner det riktig så lovende med et...

In Flames er som alle vet en av "Oppfinnerene" av melodisk death-metal. (Ja, jeg vet mange hater det uttrykket..) Sammen med blant andre Soilwork og Dark Tranquillity har de gitt ut ett par ganske så bra album innen denne sjangeren. Svenskene har holdt det gående siden 1990 og er nå ute med sitt 9 studioalbum. Og her får vi vel egentlig det vi har fått av In Flames de...

Det begynner etter hvert å bli noen år siden jeg i 1997 gikk til anskaffelse av mitt første In Flames album, Whoracle. Jeg var ganske enkelt solgt fra første stund, og siden har bandet stått sterkt blant mine absolutte favoritter. Etter noen fremdragende skiver, gjorde In Flames en vri på sitt musikalske utrykk etter Clayman med skivene Reroute to Remain og Soundtrack to your Escape, dette var det en...

Jeg må inndrømme at det var med blandede forventninger jeg puttet denne skiva i cd-spilleren første gang. Jeg hadde bange anelser om at In Flams hadde falt fullstendig for nu-metal fristelsen, for tendensene var nemlig helt klart til stede på ’Reroute to remain’. Heldigvis ble mine antagelser gjort til skamme, for In Flames har faktisk snarere tatt et aldri så lite skritt tilbake i tid denne gangen. De karakteristiske...

Så var det atter en gang duket for en dose melodiøs dødsmetall fra In Flames. Det som umiddelbart slo meg etter første gjennomhøring var at ’rett-i-trynet-faktoren’ fra ’Clayman’ er borte. ’Reroute to remain’ er adskillig røffere i kantene enn sin forgjenger, og de typiske In Flames melodilinjene er litt mer kamuflert denne gangen. Jeg registrerer også en mer utstrakt bruk av keyboards. Med det sagt får jeg forte meg...

Så var det duket for en ny utgivelse fra de svenske konger innen melodiøs death metal. Til tross for den blandede kritikken forgjengeren, ’Whoracle’, fikk i pressen anser jeg personlig den skiva som en klassiker. ’Colony’ er ikke like bra men er allikevel en verdig oppfølger og en meget bra skive. Denne er kanskje litt røffere i kantene og litt mindre melodiøs. (Jeg sa LITT, for melodi er jo...

es! IN FLAMES er tilbake på banen med et nytt mesterverk innen melodiøs death metal. Dette er party musikk som virkelig får skrotten i stemning. Skiva satt som et skudd allerede etter første gjennomhøring, hvilket ofte betyr at man går fort lei men så er ikke tilfelle med 'Clayman'. Personlig heller jeg mot den påstanden at dette er den beste skiva In Flames har levert til nå. Det er...