MELEEH To Live and Die Alone

Svenske Meleeh er et nytt bekjentskap for undertegnede, men «To Live and Die Alone» er faktisk deres tredje album. Sjangermessig vaker de i områder jeg ikke egentlig har særlig peiling på. Presseskrivet nevner hardcore og slenger vi på en dæsj screamo og post-rock er vi sånn tålig i mål (i «Sun and Moon» og «To Live Alone» får man sågar vibber i retning av atmosfærisk sludge). Det er et kort album på drøye 30 minutter, men til gjengjeld frister det å sette på igjen umiddelbart etter endt spilletid. Det er overraskende riffete, på tross av gitarenes melodiøse tilsnitt og det er et forrykende driv hele veien, enten de kjører på med intense partier eller mer atmosfæriske saker. Vokalen funker også utmerket, men kunne nok vært hakket mer nyansert. Låta som faller best i smak er typisk nok den som er mest utypisk for albumet. Den bærer navnet «Thorns for flowers» og er en rolig, dyptgripende sak med ren, vemodig sang. Den kommer overraskende på som nest siste låt, men viser til fulle at Meleeh har enda flere ben å stå på. Skiva har også en meget levende produksjon, med et rått og live-aktig uttrykk som passer dem meget bra. Presseskrivet kan da også avsløre at det var viktig for dem å ivareta konsertfeelingen på denne innspillingen. Som sagt, ikke en sjanger jeg er bevandret i, men skiva sitter som ei kule og lar seg lett anbefale.

Diskografi:
To Live and Die Alone 2010
Heartland 2007
Another Low. A New Hollow 2005