Deicide har tydeligvis fĂ„tt fart pĂ„ sakene etter Ă„ ha sparket Hoffmann-brĂždrene, for âThe Stench of Redemptionâ er et album med forblĂžffende kvaliteter. Det er et mye mer melodiĂžst Deicide som Ă„penbarer seg pĂ„ dette albumet, noe som kan ha sammenheng med at bandet har fĂ„tt inn Ralph Santolla (ex-Death) pĂ„ gitar. I tillegg har besetningen blitt styrket med Jack Owen (ex-Cannibal Corpse), sĂ„ erfaring skorter det ikke pĂ„...
Hva skal man si? Annet enn at Vader har levert et hinsides bra album, som trolig kommer til Ă„ trone helt der oppe nĂ„r status for 2006 skal gjĂžres opp. âImpressions in Bloodâ viser et band som i sitt tjuende Ă„r endelig har klart Ă„ komme opp med en skive blottet for dĂždpunkter. Vader har tydd til symfoniske virkemidler uten Ă„ overdrive, noe som gir albumet et majestetisk og...
Amerikanske Leatherwolf har holdt det gĂ„ende en Ă„rrekke uten Ă„ kunne beskyldes for Ă„ vĂŠre spesielt produktive. Tre studioalbum pĂ„ 22 Ă„r er ikke akkurat noe man slĂ„r i bordet med, for Ă„ si det sĂ„nn. NĂ„ er imidlertid bandet aktuelle med sitt nye album âWorld Asylumâ, med Wade Black (Crimson Glory, Seven Witches) bak mikrofonen. Leatherwolf spiller tradisjonell heavy metal pĂ„ amerikansk vis, men det lĂ„ter allikevel svĂŠrt...
Jeg er litt usikker pĂ„ hva meningen med denne reutgivelsen er. I tillegg er det komplett umulig Ă„ finne noe sĂŠrlig info om den, sĂ„ jeg beklager om det forekommer faktafeil i anmeldelsen. Dette er i alle fall den samme utgivelsen som i sin tid kom ut pĂ„ Hammerheart i 2000. Albumet inkluderer demoene âFestivals of Atonementâ (1995) og âRamses Bringer of Warâ (1997), og viser tydelig hvorfor Nile...
Impaled Nazarene har med tiden fĂ„tt en respektabel backkatalog, om man kan bruke uttrykket ârespektabelâ om disse mannevonde finnene. Bandet er vel kanskje heller ikke av dem som har hatt mest medgang i karrieren, men etter knallskiver som âAbsence of War Does Not Mean Peaceâ (ekstremt bra tittel!) og âAll That You Fearâ ville alt annet enn et bra album fra Impaled Nazarene vĂŠrt sĂŠrdeles overraskende. Et bra album...
Saxon er ett av fĂ„ band som trolig har vĂŠrt oppegĂ„ende siden tidenes morgen, og levert skiver med klassisk heavy metal like lenge. En rekke livealbum har det ogsĂ„ blitt, og her har vi kommet frem til del tre av âThe Eagle has Landedâ-serien. Dobbeltalbumet bestĂ„r av en skive hvor alt materialet er hentet fra de seks fĂžrste studioalbumene, det vil si ikke senere enn âCrusaderâ fra 1984 (!)....
Tre Ă„r er gĂ„tt siden Koldbrann debuterte med et brak gjennom âNekrotisk Inkvisitionâ. NĂ„ er de befengte klare med âMoribundâ, som mĂ„ innta rollen som det vanskelige andrealbumet. Koldbrann ivaretar dysterheten som gjennomsyret debuten, hva angĂ„r bĂ„de musikk, tekster og visuell utforming. âMoribundâ viser et band som fortsetter Ă„ utvikle seg i den retningen sjutommeren âAtomvinterâ bebudet, mot mer intrikate lĂ„tstrukturer enn hva tilfellet er pĂ„ âNekrotisk Inkvisitionâ. Kvass...
Det er nok mange som har hatt store forventninger til Chrome Divisions fÞrste slipp, det nye bandet som vanskelig kan unnslippe stempelet "supergruppe". Chrome Division bestÄr av et utvalg mer eller mindre kjente sjeler fra det norske metalmiljÞet, nemlig Eddie Guz (The Carburetors), Shagrath (Dimmu Borgir), Luna (Ashes to Ashes), Tony White (Minas Tirith) og Ricky Black (Hot Muffin), og spiller musikk som heller mest mot det fÞrstnevnte sysler...
Jeg har mest lyst til Ă„ bare skrive âMeshuggah-kopiâ i denne anmeldelsen, og la det vĂŠre nok. Men, det ville ikke ha vĂŠrt rettferdig mot verken Apiary eller Meshuggah. Sistnevnte innehar nemlig en langt stĂžrre evne til Ă„ variere og overraske enn hva tilfellet er hos Apiary. âLost in Focusâ fremstĂ„r som rimelig endimensjonal, ikke minst pĂ„ grunn av vokalist Jason Ingrams manglende evne til Ă„ variere stemmebruken sin....
Necrophobic har begynt Ă„ fĂ„ en del Ă„r pĂ„ baken, da Stockholm-bandet nĂ„ er inne i sitt syttende Ă„r i gamet (!). âHrimthursumâ viser et band som forstĂ„r hvordan man lager god death metal, men ikke hvordan man begrenser seg. Albumet varer nemlig i bortimot en time, noe som ikke er hverdagskost i slike sammenhenger. NĂ„r death metal blir nevnt er ikke dĂ©t helt eksakt, her er nemlig store...