Most popular

Da har norske Enthral endelig fått realisert planene sine med å reutgi debuten sin og med på laget har de russiske Frostscald (som igjen samarbeider med Silenced Voices), som forøvrig har gjort en ypperlig jobb med dette nye opplaget! Fargene er justert noe (og da til det bedre); logoen på forsiden er svart (i stedet for hvit som på originalen); sporlisten er endret litt (det kommer vi tilbake til);...

Er det fengende og god thrash/death som står på ønskelista er det bare å handle. Norske Harm med Steffan Schulze (Antares Predator, sjekk anmeldelse under A) på vokal og bass leverer nemlig kvalitet tvers gjennom, og kan hevde seg i hvilket som helst selskap, både her til lands og i verdens største land, utlandet. (Jada, jeg vet jeg har dratt den vitsen før…) 9 låter, brutalt og fett, full...

Ah, endelig kom jeg over en utgivelse fra i år med klassiker-status. Machine Head gir oss med The Blackening en time med kvalitet tvers gjennom. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få lovprist denne platen nok. Først og fremst er det vanvittig mye variasjon, dermed får platen utrolig lang levetid. Bandet blander tunge aggressive riff med stemningsfulle melodiøse mid-tempo-partier. Alle låtene er mellom fem og ti minutter lange, noe...

The Dead Lay Waiting har nok helt sikkert sitt publikum, men jeg er definitivt ikke blant dem, noe de fleste som leste anmeldelsen av debuten sikkert forstod.... Å anmelde en sjanger som du i utgangspunktet er svært lite begeistret for er ikke særlig rettferdig ovenfor bandet, men slik vil det bli fra tid til annen, livet er ikke alltid rettferdig, jeg må for eksempel høre på dette istedenfor å...

Bandnavn, logo og coverkunst avslører vel at vi skal innom et band med høy Stoner-føring og som visstnok er tungt inspirert av Electric Wizard og Sleep. Det igjen betyr skitten og fuzzete gitarlyd, Ozzy-influert vokal, prominent bass og sløy bluesbasert riffing. Det er rockevibb og feit groove som står sentralt på menyen og de viser at ukrainere kan mer enn å snekre sammen hatefull Black Metal. Stoned Jesus er...

Danske Mordax er etter eget utsagn inspirert av Gøteborg dødsmetal og Bay Area thrash metal, og intensjonen er å blande dette sammen til rett frem melodiøs og groovy musikk, noe de også gjør. Etter en liten intro hentet fra 'Apocalypse Now', hvor Oberst Kurtz snakker om 'horror', kjører danskene i gang for full maskin. Her snakker vi ultra tight riffing og overbevisende growling, og til tider kan det minne...

Andy Tillison er nok i disse dager mer kjent gjennom The Tangent, men Parallel or 90 Degrees var altså bandet han var kjent for før The Tangent så dagens lys. Et band han for øvrig startet sammen med blant andre Sam Baine, også han fra Parallell or 90 Degrees. Po90D oppsto i 1996 og har 5 album på samvittigheten frem til 2001, da et av Tillison sine...

Fragments Of Unbecoming fra Tyskland driver ifølge hjemmesiden med 'swedish styled death metal', ble dannet i 2000, og 'The Everhaunting Past: Chapter IV- A Splendid Retrospection' er deres fjerde album. De blir sammenlignet med blant andre Dark Trannquillity, noe jeg ikke kan si meg helt enig i. FOU er nemlig et mye mer brutalt og rett frem band enn det svenskene er, mulig en del partier kan minne om...

“Den døende bruden” er tilbake med et nytt album, og faren for at ”hun” endelig skal reise til “de evige jaktmarker” virker etter det å dømme særdeles fjernt. Det har fått navnet ”For Lies I Sire”, og er det tiende i rekken av fullengdere fra den kanten. My Dying Bride har foret verden med sin romantiske tristesse siden begynnelsen av 90-tallet, og ”siste-mann” i rekka er intet unntak. Stemmen...

Impaled Nazarene har med tiden fått en respektabel backkatalog, om man kan bruke uttrykket “respektabel” om disse mannevonde finnene. Bandet er vel kanskje heller ikke av dem som har hatt mest medgang i karrieren, men etter knallskiver som ”Absence of War Does Not Mean Peace” (ekstremt bra tittel!) og ”All That You Fear” ville alt annet enn et bra album fra Impaled Nazarene vært særdeles overraskende. Et bra album...